Du trudde kanskje vi hadde kommet hjem nu, hæ?!  MEN neida, vi er fortsatt ute på fartings!  Her kommer ett STORT innlegg for dere å kose dere med :) 

(OBS OBS siden det nye kameraet vi kjøpte inn (etter at Haakon noen mistet det forrige i Melaka) bestemte seg for å bare bli ødelagt av seg selv er bildene i dette blogginnlegget av noe varierende kvalitet) 

 

 

 

 

Etter å ha levd som backpackere de siste ukene hoppet vi på et fly fra Padang og reiste rett til……

 

 

 

 

 

 

 

 

JAKARTA, INDONESIA

Kjempekort oppsummert:

Jakarta er en by som består av veldig mye trafikk, veldig mye god mat, veldig mye dyrt og veldig mye annet. Altså en svært stor og variert hovedstad.

 

 

Når vi skulle dra å forlenge visumet vårt i Indonesia ble vi møtt med en liten skuffelse.

 

 

 

 

Vi var ikke godt nok kledd! For i Indonesia er det jo SÅKLART helt vanlig at samtlige som skal innom ett offentlig kontor må være anstendig kledd i både bukse og skjorte. Så da var det bare å dra tilbake til hotellet og få på seg finklærne!

 

 

 

 

 

Etter en stund i storbyens kjas og mas pakket vi sekkene nok en gang å dro til…

 

 

 

MT BROMO

Mt Bromo er en aktiv vulkan lokalisert på Java i Indonesia. Vulkanen er plassert i midten av et enormt «månelandskap» som du får se på bildene under.

 

 

 

 

 

BALI & GILI ØYENE, INDONESIA

Vi ankom Bali etter eller lang busstur fra Probolinggo, den nærmeste byen til Mount Bromo.
Det var svært åpenbart at Bali er hvor det satses mest når det kommer til infrastruktur, gode veier, natur, ryddige av fine strender…osv
Imotsettning til Sumatra og Jawa var Bali en ekstremt turistvenlig øy. Alt var veldig tilrettelagt for turister. De fleste snakket godt engelsk, det var hoteller, vestlige restauranter og hippe barer overalt.
Giliøyene
Giliøyene, som ligger ved Nord-Vestkysten til øya Lombok, nabo øya til Bali, var av samme kaliber. Barer, restauranter og hoteller. Veldig tilrettelagt turisme. It goes without saying at disse stedene lever av turisme, og det var forsåvidt midt i blinken. Vi trengt litt avslapping etter Sumatra og Jawa.

 

Goa Gajah

Holy Spring Water Temple

Etter Indonesia fløy vi fra Bali til Kuala Lumpur, hvor vi tok toget videre til Bangkok.

 

 

 

 

BANGKOK

 

Atter en gang befant vi oss i Thailands hjerte; Bangkok.

Dagene gikk til å se masse film på kino, spise mye god thaimat og søke om visum til Myanmar.

 

Vi ble sulten så vi hoppet på bussen til Pattaya, en ferieby sør for bangkok, for å besøke Sjømannskirkens avdeling der. Der hadde de grøt(Hipp hurra!)

 

Etter mye prating og grøtspising, ble vi sulten igjen og dro på en norsk restaurant å spiste nydelige kjøttkaker!

 

MYANMAR

Første møte med Republic of the Union of Myanmar, var denne Colareklamen.
Første dagen i Myanmar slo kameraet seg vrang og sluttet virke. Dermed er bildene fra Myanmar tatt med Haakon sitt GoPro Kamera og Olav Iphone.
Når vi etter Myanmar skulle overføre bildene til fra GoProkameraet, knakk minnekortet, noe som resulterte i at det mangler enn del bilder fra Myanmar.

 Yangon, Myanmar

Det ble bare noen få dager i den tidligere hovedstaten til Myanmar, Yangon, før det bar videre nordover mot Mandalay.
Yangon ga oss et godt førsteintrykk av Myanmar, bygningene var for det meste gamle og slitte, det var støvete og søppel OVERALT. En skulle lete lenge for å finne en søppeldunk, noe som var ellers ubrukelig med tanke på at det blir bare tømt rett ut på gata uansett.
Det ble noen sløve dager i Yangon, vi ravet egentlig bare rundt og tested ut lokalmaten, drakk øl og betraktet den post-apokalyptiske atmosfæren byen hadde.

 

 

 

 

 

 

 

 

MANDALAY

Vi bestilte togbilletter på første klasse(les: eget sete med tekstiltrekk) for 9000 kyat(Kr 55,-). Rundt halveis begynte ryktene vi hadde hørt på forhånd å vise seg sanne. Tog i Myanmar er en opplevelse i seg selv. Togskinnene er ikke i vater, mildt sagt. Etter mørkets frembrudd stoppet plutselig toget, nå var det noe galt. Mekanikerne gikk ut å skrudde, slik holdt de på i halvannen time før vi kom igang igjen. På et annet stopp kom en gjeng karer og fylte opp midtgangen med 4-5 to meter lange gassflasker. Samtidig som Burmeserne røyket ned vognen, kjempe trygt. 

Mandalay var en ellers tilbakelent by, mye roligere og deiligere enn Yangon. Her leide vi og sykler, dro på kino, sjekket ut diverse turistattraktsjoner.

Vi tok oss også en dagstur til fjellandsbyen Pyin U Lwin, kjent for sin utsøkte kaffe og gode jordbær, som lå to til tre timer utenfor Mandalay.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

PYIN U LWIN

Pyin U Lwin var en søt liten fjellandsby, svært preget av britisk koloniseringen grunnet dens status som «The capital of British Burma»på slutten av 1800 tallet.

 

 

 

BAGAN

Den gamle byen Bagan midtvest i Myanmar består av et enormt antall templer som er spredd utover et stort område. Et spektakulært syn!
Så sannelig min kjære Olav! Ja, Bagan var helt enestående!
I det 11 og 13 århundre var Kongerike Bagan på toppen, det ble bygget over 10.000 buddist templer, pagodaer og klostre, hvorav 2200 står igjen. En blofet opplevelse.
Vi trengte kun en dag med utforsking for å mette appitten vår for templer. Resten av tiden brukte vi på å slappe av, være syk og sjekke et av Bagans få utkikkspunkt.

 

INLE LAKE

Etter Bagan bar det videre til Inle Lake. I Inle Lake befinner det seg en by som befinner seg rett over vannet. I byen som er holdt opp av påler, finner man alt ifra tekstilproduksjon, åkrer av diverse grønnsaker og souvenir butikker til restauranter. Vi gjorde som vanlig å leide oss sykler, suste rundt og besøkte nærområdene. Vi tok oss også en dag ut på innsjøen og besøkte tekstilfabrikken, samt spiste på en av de lokale restauntene.

 

 

 

 

MAWLAMYINE, MYANMAR

Før vi kom oss til Mawlamyine måtte vi atter en gang kjempe oss igjennom en togtur på første klasse. Vi måtte bokstavelig talt holde oss fast slik at vi ikke fløy ut av setene. Togskinnene har nok ikke blitt restaurert siden de ble lagt en gang på tidlig 1900tallet.  En billig berg-og-dalbane med andre ord. 

Mawlamyine er en koselig liten by, øst for Yangon. Byen hadde svært lite å tilby, men var en eller trivelig plass å feire selveste 17 mai!
Mawlamyine var egentlig bare et lite stopp på veien til Dawei, en liten strandby lengre sør i Myanmar.

 

 

 

For å kommer oss til Thailand bestemte vi oss for å krysse over landegrensen, som åpnet august i 2013. Den går over et høyt fjell med flott utsikt og lite autovern.

Dawei, Myanmar

Det er desverre ingen bilder fra Dawei :(
Andreas og Haakon tilbrakte dagene i Dawei med å slappe av på stranden, bade og kjøre motorsykkel.
Dawei kunne minne om Sør Thailand på mange måter. Fine strender, varmt og veldig fin natur rett ved strandkanten. Folk ved strendene i Dawei levde ellers enkle liv. Turismen var minimal og det virket som at folk flest levde av fiske langs kysten i Dewai. Det var en rekke små fiskelandsbyer gjemt oppi kanelene.

CHIANGMAI, THAILAND

Chiangmai er den største byen nord i Thailand, her finner man mye av det samme som i Bangkok, bare mye mer rolig og behagelig..

Etter nesten en måned i Myanmar var det deilig å komme tilbake til et mer sivilisert land. I Chiangmai ble det mye scooterkjøring, pizzaspising og generell avslapning. (altså ikke så mye interressant å ta bilde av, så her er ett bilde av Chiangmai fra et nærliggende fjell)

 

 

HANOI, VIETNAM

Så var det endelig tid for å besøke det myteomspunnede landet nordmenn flest kun forbinder med krig og elendighet. På forhånd var vi veldig spente på hva status skulle være på områder som infrastruktur, skolesystemer og fattigdom. Med tanke på at det faktisk er nesten 40 år siden vietnamkrigens slutt, var vi litt usikre på hva vi hadde i vente.

Hanoi overrasket og imponerte med sin fransk-inspirerte arkitektur og en generelt høy standard på veier, parker og grøntarealer.

I et forsøk på å variere kostholdet litt, fant vi ut at vi skulle prøve oss på slange! I storm og troperegn kjempet vi oss fram (i taxi) til en lokal restaurant, som er kjent for sine litt «annerledese» retter. Her fikk vi personlog velge og vrake blant levende slanger, og valget falt på en Kobra. Til ære for oss slaktet de like så godt slangen på stedet og tømte den for blod, som de så blandet med litt lokal risvodka og serverte oss som «ventedrink» mens de kokkelerte fram hele 10 forskjellige retter av slangen. Imponerende nok smakte ingen av rettene noe godt i det hele tatt.

 

t

HA LONG BAY, VIETNAM

Etter å ha planlagt stort sett alt av utflukter selv så langt på turen, fant vi ut at tiden var inne for å la noen andre ta regien. Vi bestilte plass på en tur til Ha Long Bay, et av Vietnams fremste reisemål og dessuten en del av UNESCOs verdensarvliste. Turen bestod av transport til og fra bukten, båttur rundt omkring mellom øyer og skjær samt overnatting i båt på sjøen-

 

(Tilbake i Hanoi)

 

Sørover i Vietnam

Etter utflukten til Ha Long Bay, dro vi tilbake til Hanoi og tok tog sørover til en by kalt Hue. Det var tydelig at de også her har beholdt mye av den franske byggestilen, kombinert med mye farger.

Etter å ha brukt et par dager i Hue, busset vi i fire timer og ankom Hoi An. Hoi An var preget av mye turisme, noe som ikke bare var negativt. Blant annet spiste vi turens kanskje beste sjokoladeis her.

Fra Hoi An skulle det være en enkel affære å ta buss hele veien til Ho Chi Minh, Vietnams største by. Etter å tidligere ha tilbragt mange timer på lokalbusser med en ganske så begrenset beinplass, var det glede å spore da vi hørte rykter om at det fantes såkalte «liggebusser» i Vietnam. Og ganske riktig, her fikk vi tildelt en stolplass som kunne bøyes helt ned i liggestilling uten å komme i veien for personen bak. Det var til og med Wifi på bussen! Gleden gikk riktignok raskt over i sorg da det viste seg at den ca 15 timer lange bussturen i realiteten tok 24 timer, men vi fikk ihvertfall sove liggende.

Vell framme i Ho Chi Minh benyttet vi anledningen til å fylle på med litt historie fra Vietnamkrigen. Noe av det som gjorde sterkest inntrykk er amerikanerenes bruk av Agent Orange. Det kjemiske våpenet ble spredd over store deler av Vietnam, og det stoffet som ikke traff direkte på folk blandet seg raskt inn drikkevann og jordbruksområder. Den dag i dag fødes det fortsatt barn med store misdannelser som stammer fra det kjemiske stoffet, 45 år etter at bruken ble avsluttet.

 

 

Vietnam viste seg å være ganske annerledes fra va vi hadde trodd. En enorm økonomisk vekst siden krigen, blant annet grunnet mye turisme, har satt sitt preg på landet. Spesielt Ho Chi Minh er veldig påvirket av vesten, og skilte seg sånn sett ut fra mye av det vi hittil har sett.

Phnom Penh, Kambodsja

Etter å ha blitt positivt overrasket over Vietnam, stod nå nabolandet Kambodsja for tur. I et land hvor store deler av befolkningen har en årslønn på rundt 6000 norske kroner forventet vi å se mye fattigdom, mangelfull infrastruktur og lite statlig innflytelse.

I hovedstaden Phnom Penh var det riktignok noen områder som var stelt i stand, men så fort du gikk litt utenfor turistkjernen var realiteten en annen. På mange måter var Kambodsja ganske likt Myanmar, bare ikke like skittent og overveldende.

Også her viet vi litt tid til å ta inn over oss menneskers grusomhet. Vi besøkte Røde Khmers «sikkerhetsfengsel», som i realiteten var en konsentrasjonsleir hvor de torturerte og drepte mellom 14.000 og 20.000 mennesker i perioden 1975 til 1979. Mange av de overlevende ble fraktet videre til såkalte Killing Fields, hvor de så ble drept. I Kambodsja finnes det over 300 Killing Fields.

 

 

 

 

Kambodsja var egentlig akkurat så fattig, lite utviklet og skakkjørt som vi hadde forventet. Tiggere, pågående tuk-tuk sjåfører og mye synlig fattigdom var en del av hverdagen her.

Etter å ha reist i nesten 6 måneder i Sørøst-Asia er det ikke til å legge skjul på at det skal bli deilig med litt forandring. Forskjellene fra land til land ble mindre og mindre jo lengre ut i reisen vi kom, og både Vietnam og Kambodsja kunne fort blitt en helt annen opplevelse hvis vi ikke hadde kommet direkte fra Myanmar og Thailand. Grenseløs fattigdom ble nesten vanlig etter Myanmar, og den Vietnamesiske maten vi har hørt så mye godt om ble en direkte nedtur sammenlignet med Thailandsk mat. Dette merkes også i antallet bilder vi har fra Vietnam og Kambodsja, som ikke er veldig mange flere enn de vi har lagt ut.

Etter Kambodsja tok vi atter en pit-stop i Bangkok, hvor dagene ble fyllt med thailandsk mat og kultur, og kveldene ble brukt til å se fotball-vm.

 

PÅ GJENSYN!

 

 

 

 

 

Lyd, Kamera, ACTION!

Da vi kom til Kuala Lumpur for første gang i slutten av januar så vi et oppslag på hostellet vi bodde; en malaysisk film trengte hvite statister til å spille britiske soldater til en actionkrigsfilm, en måned fram i tid. Så vi sendte en mail til castingansvarlig og ventet på svar. Noen dager senere fikk vi svar, vi var perfekte for rollen :)

Så hopper vi fram en måned, etter både Tioman og Singapore, så sto vi der, på KL sentralstasjon sammen med de ca 50 andre statistene, klar for avreise Taiping.

Når vi kom fram ble vi innlosjert på en nedlagt militærkaserne (tenk Full Metal Jacket) sammen med de forannevnte 50 andre statistene.

 

 

Dagene gikk med på mye venting. Som alt annet i Malaysia; ting tar tid. Selve innspillingen foregikk inne på en ekte militærbase. Så om ikke annet kunne vi ihvertfall se på at militæret øvde på oppstillinger mens vi ventet.

 

 

 

 

 

¨

 

Filmen er bestilt og betalt av Malaysiske myndigheter, og skal vises hvert år på Malaysia sin frigjøringsdag. Filmen handler om en malaysisk soldat som ender opp som frigjøringshelt, og er en del av myndighetenes forsøk på å skape en fellesskapsfølelse i Malaysia. Dette er noe landet sliter med, blant annet på grunn av miksen mellom forskjellige folkegrupper og religioner.
Med andre ord, vi spiller bad guys i en propagandafilm…..

 

Etter 4 dager med venting, filming, venting og venting, ble vi kjørt til bussen som skulle ta oss tilbake til KL. Vi kom fram til KL klokka tre på natta og flyet vårt gikk klokken 13 påfølgende dag, litt stress..

 

Så etter litt søvn og etter å ha gjort ryggsekken flyvennelig hoppet vi på flyet til…

 

 

INDONESIA!

 

 

 

 

MEDAN

Vårt første møte med Indonesia ble hovedstaden i Nord-Sumatra, Medan. En by med anslagsvis 2,5 millioner innbyggere.

 

 

Vi fant fort ut at Medan var en kjedlig by, med et shoppingsenter som største attraksjon. (Der forsåvidt Haakon fikk kjøpt seg ny telefon etter at den forrige ble stjelt på filminspillingen)

-Shit happens

Haakon(22)

 

Så vi bestemte at vi måtte komme oss videre, nærmere bestemt nordover til en jungel.

 

 

Da ble selvfølgelig Olav sengeliggende med influensa. Så i ekte Top Gear-stil forlot gutta åstedet og dro ut på eventyr til…

 

 

Bukit Lawang!

 

 

På tur fra Medan til Bukit Lawang stoppet vi på en statsstøttet krokodillefarm. Formålet med farmen er å redde krokodillene fra jegere som er ute etter skinnet deres. 

 

 

 

Bukit Lawang er en liten landsby nord på Sumatra, like i utganten av Gunung Leuser National Park. I november 2003 ble hele landsbyen utslettet og 239 mennesker døde da en flodbølge, forårsaket av ulovlig avskoging, flommet inn over området. De overlevende bestemte seg for å bygge opp landsbyen igjen, og med en ordentlig plan i bakhodet har de bygd en vakker og avslappende landsby.

Området rundt nasjonalparken er hardt presset av palmeoljeindustrien. Flere steder har folk kjøpt opp eiendom som grenser til nasjonalparken, for å hindre at palmeoljeprodusentene skal komme innpå parken. Produsentene har mye makt, og flere vi har pratet med forteller om mye korrupsjon blant politikerne.

 

 

 

I Bukit Lawang er det en orangutang som er spesielt kjent; Mina. Hun er en orangutang som i sine yngre år levde i fangenskap, hvor hun ble dårlig behandlet av mennesker, og hun går for å være verdens menst kjente orangutang. Dette har ført til at hun har et noe anstrengt forhold til mennesker, og hun er kjent for å ha angrepet en rekke guider tidligere…. På tur tilbake fra ekspedisjonen i jungelen møtte vi på Mina. Takket være rutinerte guider kom vi fra det hele med kun små skrubbsår, selve flukten kan sees i videoen under.

 

 

Etter å ha overlevd jungelen i Bukit Lawang var det på tide med et sceneskifte. Vi kastet oss på bussen i retning Lake Toba, verdens største vulkanske innsjø!

 

 

På bussen til Lake Toba kom vi i prat med en lokal lærerer i videregående. Også han pratet om at det var mye korrupsjon, og i det han sa det så gikk strømmen i landsbyen vi kjørte gjennom. Han flirte, gned fingrene mot hverandre for å illustrere penger, og puttet fingrene i brystlomma. Et «vakkert» eksempel på korrupsjon i praksis.

 

 

Lake Toba – et stort stykke Norge

Vi hadde på forhånd lest at Lake Toba har en øy, Samosir, i midten som er på størrelse med Singapore (!), men vi ble alikevell overrasket over den enorme størrelsen på øya, både i omkrets og høydemeter. Rundt hele øya er det 150 km om man følger bilveien! Noe som også kom som en overraskelse, var at området var som tatt ut av ei norsk landsbygd. Rundt hele innsjøen var det relativt høye fjell, og sett fra Samosir så det ut som at innsjøen delte seg inn i fjorder som forsvant inn i mellom fjellene som omringer innsjøen.

På selve Samosir var det jordbruk som var tingen. Øya er også samlingsstedet for stammefolket Batak. Etterhvert som Olav ble frisk kom han med buss fra Medan, og da leide vi scootere og kjørte rundt øya. Hvis man ser  bort i fra temperaturen og at alt var generelt grønnere, så kunne vi likesågodt ha kjørt en tur på vestlandet. Veistandaren kunne også minne mistenkelig mye om litt ødere strøk i hjemlandet… Batakfolket var også tydelig representert med sine tradisjonelle hus, og spesielle gravsteder.

 

 

 

 

 

Etter Lake Toba har vi busset oss sørover på Sumatra. For øyeblikket er vi i Padang, en by på vestsiden.

 

 

 

På gjensyn !

 

Siden sist…

 

Etter Tioman bestemte vi oss for å dra til Teman Negara, Malaysias største nasjonalpark. For å komme oss dit måtte vi via Kuantan, så vi booket en natt der og kastet oss på bussen. 

 

 

 

Vi kom fram til Kuantan på kvelden og fant fort ut at taxisjåførene ikke snakket ett ord engelsk. Siden vi skulle til et lite ukjent hostel i utkanten av byen og vi knapt selv visste hvor vi skulle ble det vansklig å få taxisjåføren til å kjøre oss dit.

 

Vi kjørte rundt og stoppet på tilsynelatende tilfeldige plasser taxisjåføren følte at hostellet vårt kunne være. Vi gikk rundt å spurte folk om de viste hvor det var, uten hell.

 

Tilslutt ble vi så irriterte at vi betalte for oss og hoppet av taxien.

Så sto vi der da, tre trøtte backpackere i en mørk gate i en ukjent by.

Vi så ett lys i enden av gaten, vi gikk.

 

Der fant vi en arabisk matsjappe med WIFI, der vi fikk sjekket litt opp på google maps om hvor vi var i fohold til hostellet.

Etterhvert så kom det bort en kar som hadde overhørt hvor vi skulle å sa at han viste hvor det var og tilbudte og kjøre oss dit. Vi sa såklart ja, og 6 minutter senere var i senga på hostellet!

 

 

Taman Negara

 

Her skulle det egentlig vært en fantastisk reiseskildring fra en tropisk jungel akkompagnert med bilder på nivå med National Graphic. Men så presterte Haakon noen og legge igjen kamera i kurven på sykkelen som vi hadde leid, slik at det ble stjålet. 

 

«Æ e i så dyp kontakt med min spirituelle

side at æ ikke har noe forhold til materialistiske ting»

-Haakon Reithe(22)

(Haakon har fått lov å svare i henhold til punkt 4.15 i vær varsomplakaten til PFU som omhandler tilsvarsrett.)

 

«Æ eikkje sjokkert»

-Gjøssa(22)

(Andreas om kamerahendelsen)

 

Så her er ett bilde hentet fra google og noen stikkord.

 

• Mye skog
• Mye innsekter
• Mye gåing
• Mye dårlig mat
• Billig hostel (60 kr natta totalt)

Skal sies at det er svært mye man kunne oppleve der men det mest spennende krever guide og det blir fort dyrt.

 

 

Melaka

Etter å ha rotet rundt i jungelen satte vi kursen for Melaka. Byen ble i 2008 en del av UNESCO sin verdensarvliste.
Og med det i hode forventet vi en by med fantastisk arkitektur og en rik historie. Noe byen hadde, noe museene desverre ikke klarte å gjenspeile, med kjedelige tekstplakater og sterile kjedelige framstillinger av byens historie.
Byen derimot var svært preget av europeisk arkitektur, nesten som et lite europeisk land midt i Asia. Men det var dessverre ikke mye for oss å gjøre i byen.
Melaka var svært preget av kinesisk turisme, noe som høstet fram mye god mat, barer og kule «antikvitets» butikker.
Den desidert kuleste plassen å oppsøke i Melaka må være Baboon house. En kombinert resturant og kunst galleri som anbefales på det sterkeste!

 

 

 

 

«Skal vi dra til Singapore imorra?»

-Haakon

 

«Ja.»

-Alle

 

Så med det va vi plutselig i..

 

 

 

SINGAPORE

 

 

 

Kort oppsummert ett ganske sykt land. Landet er et godt eksempel på hvor vakker og flott kapitalismen kan være, med enorme skyskrapere og slående arkitektoniske vakre bygninger, rene gater og et hav med luksusbutikker. Med et begrenset budsjett og sultne mager dro vi rett til Sjømannskirken der vi fikk servert vafler og en kopp kaffe. Vi fikk også en gjennomgang om hva som var verdt å se rundt om i landet hos en ansatt. Supert tilbud!

 

Ingen kirkebesøk uten en tur på bar, så vi dro strake vegen til Raffles Hotel og The Long Bar, baren der cocktailen Singapore Sling ble laget en gang tidlig på 1900-tallet, og bestile såklart en Singapore  Sling hver.

 

Dagene i landet gikk stortsett til å vandre rundt å se på alle bygningene og de store shoppingsentrene.

 

På en av oppdagelsereisene fant vi dette sykt kule forretningsbygget i Art Deco stil.

 

Så fikk vi stemplet passet med nye 90 dager i Malaysia og satte snuten mot Kuala Lumpur igjen.

 

 

 

 

Jumpa lagi! («På gjensyn» på Malay)

 

 

 

 

 

 

Forresten!

Gled dere til neste blogginnlegg…

 

 

Farvell storbyliv – Hello paradise!

Etter en uke med storbylivets kjas og mas i Kuala Lumpur, begynte vi å bli klare for å reise til et annerledes sted. Etter å ha gjort litt research fant vi en øy som het Tioman island som virket lovende. Neste morgen ble en hektisk opplevelse; vi måtte bryte oss opp 07:00, og etter en 30 minutters spasertur ankom vi på minuttet til t-banen vi måtte rekke, for så å akkurat nå å kjøpe bussbiletter og mat før vi var på landeveien igjen!

Bussen tok oss til transitbyen Mersing, hvor vi stresset rett til fergekaia og akkurat rakk dagens siste ferge ut til øya.

Ankomst til Paradis

Resortet som lå ved siden av der vi bodde opplevde en ørliten brann pga en elektrisk feil.
Vi tenkte ikke så mye over at det begynte å ryke mellom husene fordi det var vanlig å brenne søppel på øya, men når flammene sto ca 10 meter opp i lufta begynte vi å undre.

 

Veien videre

3 grader brunere på Colgate-skalaen befinner vi oss nå igjen i transitbyen Mersing. I morgen skal vi ta buss videre i retning nationalparken Taman Negara, for å vandre i tretoppene.

God helg!

(Starter med noen bilder fra Koh Lanta) 

På reisefot igjen

Etter nesten to uker med hvilepuls og scooterkjøring på ferieøya vår, så var det på tide å dra videre ut i verden. Planen var først å dra tilbake til Bangkok for å søke visum til India, men etter litt kartstudier fikk vi en ny idé: Malaysia. Med tog kunne vi enkelt ta oss til Malaysias hovedstad Kuala Lumpur, hvor vi så kunne søke om visum til India.

Første etappe bestod av minibuss til fra Koh Lanta til Trang. Etter 3 timer på en overstappet minibuss med bagasje  snedig plassert litt innimellom og til tider på oss passasjerer, var vi framme i Trang. Fra Trang hadde vi tenkt å ta tog over grensen, men da vi skulle kjøpe togbiletter fikk vi beskjed om at vi måtte ta buss i 2 timer til en annen by, Hat Yai, for så å ta tog derifra. Her skal det nevnes at Thailand generelt ikke er så voldsomt flinke på internett, så selv om det stod på nettsidene til det thailandske jernbaneselskapet at det gikk ann  å ta tog fra Trang til Malaysia, så var det ikke helt slik i praksis. Vi kom oss til busstasjonen og rakk dagens siste minibuss, og stemninga var høy da det viste seg at vi hadde de to bakerste radene for oss selv!

 

Vell framme i Hat Yai viste det seg at togstasjonen var stengt for dagen. Dette var en mandag, og vi fant etterhvert ut at første ledige tog skulle gå først på onsdag. Dermed hadde vi god tid til å utforske byen.

Da onsdagen kom var vi ganske klare for å dra. Hat Yai var en kjedelig by, med kjedelig mat og kjedelige folk. Vi fant ut at byen er mye besøkt av turister fra Malaysia og Singapor på jakt etter billige prostituerte og alkohol, og byen var preget av dette. I løpet av ventetiden fant vi også ut at byen lå i et distrikt Norsk UD advarer nordmenn mot å reise til, noe som kanskje er like så greit…

 

Vell framme i Kuala Lumpur startet vi dagen på jernbanestasjonen med å finne et sted å bo. Etter å ha funnet et sted som så ok ut, pakket vi sammen og dro ut i varmen.

Kuala Lumpur, Malaysia

 

Ved ankomst hostellet innså vi at «OK» var en passende beskrivelse. Etter å ha knertet et par bedbugs grep vi dagen å dro til…

 

…Batu-hulene! Et hindutempel inne i en kalksteingrotte. På utsiden står verdens høyeste statue av hinduguden Lord Murugan.

 

Etter to døgn på hostellet bestemte vi oss for å forflytte oss lengre mot sentrum. Haakon hadde lest om et gjestehus som het Funky Crib, selvsagt måtte vi sjekke det ut.

Og noen få ringgit(lokal valuta) senere var vi innlosjert i en slags bungalow på taket til Funky Crib.

 

Mens vi satt å skrev dette idag, fant Olav ut at kjøpesenteret ved siden av hadde en berg-og-dalbane inne i senteret, så vi måtte selvsagt sette bloggskriving på vent å dra dit

 

Siden Andreas blir 22 år idag så må selvsagt ut å feire, og i god backpacker-stil blir det en bedre biffmiddag med rødvin ikveld!.

 

 

På gjensyn! (Fra Vietnam? India? En øy utfor Malysia? Indonesia? Tromsø?? haha, nei vi skal nok ikke hjem med det første!)

 

 EDIT

For de som ikke har fådd det med seg så har vår kjære Andreas vært ufrivillig stuntman på scooter.

 

Vi befinner oss på øya Koh Lanta, sørvest i Thailand.
Vi har brukt dagene på scooterkjøring, pilsing på kveldene og kortspill. Har sjekka ut strendene, men det har ikke frista SÅ alt for mye.
Øya er definitivt preget av endel charterturisme, hovedsaklig svenske barnefamilier, senile pansjonister som lukter lekk kateter og bleikfeite mannfolk i 30 årene.
Og med det har jeg oppsummert våre late dager på Koh Lanta.

-Haakon

Søndag 12. Januar – Dagen før Shutdown Bangkok

Vi fikk høre fra husverten vår at de planla en gigantisk protest i Bangkok den 13. Dette pirret såklart nysgjerrigheten til oss eventyrere. Så den 12. dro vi til ansamlingen med protestanter ved Demokratimonumentet vest i Bangkok.

Når vi kom inn i området ble vi overveldet av responsen vi fikk av Thailenderene som var der. De var oppriktig glade for å se at vi som «turister» faktisk var interessert i deres sak.

 

Shutdown day 13.01.14

Neste dag hadde protestantene spredt seg fra Demokratimonumentet og ut til de største veikryssene og blokkert disse. Gatene var fulle av protestanter fra nord, sovende i telt, gateselgere som solgte alt fra mat til skuddsikre vester og paramilitære effekter.

 

De satte opp enorme pavalionger midt på firefelts motorveier og holdt appeller.

 

 

 

Shutdown by night

Etter en lang og interessant formiddag dro vi tilbake til hostellet og fikk i oss noe mat og fikk slappet av, før vi tok skytrain til Siam, downtown. Her var de største ansamlingene med mennesker. Fortsatt like god stemning som tidligere idag. Her var det både humorshow(thaihumor, ikke så lett å forstå seg på.. mest sannsynelig en politisk satire), feststemte mennesker og andre som ladet opp til neste dag.

 

Etter en godnatts søvn og pakking av ryggsekker er vi straks klar for å ta nattoget til Trang. Etter 14 timer på tog skal vi ta oss videre til ei øy som heter Koh Lanta.

 

En dag i Bangkok

 

 

Plutselig var den her, dagen for avreise. Etter å ha tatt farvel med venner og familie satte vi oss på flyet fra Tromsø til Oslo. Ved ankomst Oslo Lufthavn ble det klart at vi hadde solide 30 minutter på oss før flyet til København skulle gå. Etter en overraskende rolig spasertur gjennom HELE flyplassen, nådde vi flyet med stil.

 

Etter en knapp times flytur var vi framme i Køben, og vi var nå kun 2 timer unna siste del av etappen til Bangkok! Dette ble såklart feiret med en burger på O´learys, sannsynligvis det dyreste måltidet vi kommer til å spise i 2014…

Ingen reise uten problemer, Olav presterte jo såklart og rote bort boardingpasset. Ble derimot stemning når passkontrolløren overså både pass og dokumenter og bare viftet han videre.

Vi hadde såvidt lettet fra Kastrup før flymatet landet på flippbordet.

Med magen full og rumpa godt planta i setet i vår Airbus A340-300 var klar for en lang natt i skyene.

Jetlag

11 timer senere var vi igjennom både visastempling og bagasjehenting, valutauttak og klesskift på flyplassen og klar for å gyve løs på Bangkoks metrosystem. Etter 42 bhat(7,84NOK) og litt svimsing i fremmede gater var vi fremme på hostellet.

 

 

Det var alt for denne gang, klokka er 22 thaitid, og vi er klar for køya, nytt innlegg kommer ila uka!