Lyd, Kamera, ACTION!

Da vi kom til Kuala Lumpur for første gang i slutten av januar så vi et oppslag på hostellet vi bodde; en malaysisk film trengte hvite statister til å spille britiske soldater til en actionkrigsfilm, en måned fram i tid. Så vi sendte en mail til castingansvarlig og ventet på svar. Noen dager senere fikk vi svar, vi var perfekte for rollen :)

Så hopper vi fram en måned, etter både Tioman og Singapore, så sto vi der, på KL sentralstasjon sammen med de ca 50 andre statistene, klar for avreise Taiping.

Når vi kom fram ble vi innlosjert på en nedlagt militærkaserne (tenk Full Metal Jacket) sammen med de forannevnte 50 andre statistene.

Styling anno 1950

Stram givakt

Heldigvis ingen rominspeksjon

Messemat

Malaysernes egne M16 rifler

Rask rekvisita bytte

Det ekte Malysiske militæret

En god soldat hviler når han kan

Dagene gikk med på mye venting. Som alt annet i Malaysia; ting tar tid. Selve innspillingen foregikk inne på en ekte militærbase. Så om ikke annet kunne vi ihvertfall se på at militæret øvde på oppstillinger mens vi ventet.

Mange kule militærkjøretøy

¨

Filmen er bestilt og betalt av Malaysiske myndigheter, og skal vises hvert år på Malaysia sin frigjøringsdag. Filmen handler om en malaysisk soldat som ender opp som frigjøringshelt, og er en del av myndighetenes forsøk på å skape en fellesskapsfølelse i Malaysia. Dette er noe landet sliter med, blant annet på grunn av miksen mellom forskjellige folkegrupper og religioner.
Med andre ord, vi spiller bad guys i en propagandafilm…..

Etter 4 dager med venting, filming, venting og venting, ble vi kjørt til bussen som skulle ta oss tilbake til KL. Vi kom fram til KL klokka tre på natta og flyet vårt gikk klokken 13 påfølgende dag, litt stress..

Asiaterene har skjønt det. Størrelse 3 år, og til salgs på sentralstasjonen i Kuala Lumpur

Så etter litt søvn og etter å ha gjort ryggsekken flyvennelig hoppet vi på flyet til…

Widerøe, ta dere en bolle

INDONESIA!

Legg merke til den spesielle måten Olav velger å bære sekkene på

MEDAN

Vårt første møte med Indonesia ble hovedstaden i Nord-Sumatra, Medan. En by med anslagsvis 2,5 millioner innbyggere.

Mesjid Raya, (Stor Moské)

Her skulle byplanlegging hatt en liten befaring

Vi fant fort ut at Medan var en kjedlig by, med et shoppingsenter som største attraksjon. (Der forsåvidt Haakon fikk kjøpt seg ny telefon etter at den forrige ble stjelt på filminspillingen)

-Shit happens

Haakon(22)

Så vi bestemte at vi måtte komme oss videre, nærmere bestemt nordover til en jungel.

Olav fikk det beste setet på tuktuken, bakpå scooteren

Da ble selvfølgelig Olav sengeliggende med influensa. Så i ekte Top Gear-stil forlot gutta åstedet og dro ut på eventyr til…

Bukit Lawang!

Krokodillen på bildet er 42 år gammel. På grunn av den høye alderen og noen skader lever den alene i stedet for sammen med resten av krokodillene.

På tur fra Medan til Bukit Lawang stoppet vi på en statsstøttet krokodillefarm. Formålet med farmen er å redde krokodillene fra jegere som er ute etter skinnet deres. 

En and svømmer bokstavelig talt for livet

Nei, det er ikke tømmerstokker du ser flytende i vannet….

Bukit Lawang er en liten landsby nord på Sumatra, like i utganten av Gunung Leuser National Park. I november 2003 ble hele landsbyen utslettet og 239 mennesker døde da en flodbølge, forårsaket av ulovlig avskoging, flommet inn over området. De overlevende bestemte seg for å bygge opp landsbyen igjen, og med en ordentlig plan i bakhodet har de bygd en vakker og avslappende landsby.

Området rundt nasjonalparken er hardt presset av palmeoljeindustrien. Flere steder har folk kjøpt opp eiendom som grenser til nasjonalparken, for å hindre at palmeoljeprodusentene skal komme innpå parken. Produsentene har mye makt, og flere vi har pratet med forteller om mye korrupsjon blant politikerne.

De lokale vasket både kropper og klær i elva som renner gjennom landsbyen

Sovende flaggermus….

Planlegging av «Jungel tracking» med en av guidene.

Fun fact! Navnet Orangutang har sitt opphav i Orang-Hutan som direkte oversatt betyr «Mennesket fra Skogen» på Indonesisk.

Lunch i klassisk asiatisk stil: stekt ris med egg og grønnsaker

Gordon Ramsey på tur

Haakon og guiden i det kreative hjørnet.

I Bukit Lawang er det en orangutang som er spesielt kjent; Mina. Hun er en orangutang som i sine yngre år levde i fangenskap, hvor hun ble dårlig behandlet av mennesker, og hun går for å være verdens menst kjente orangutang. Dette har ført til at hun har et noe anstrengt forhold til mennesker, og hun er kjent for å ha angrepet en rekke guider tidligere…. På tur tilbake fra ekspedisjonen i jungelen møtte vi på Mina. Takket være rutinerte guider kom vi fra det hele med kun små skrubbsår, selve flukten kan sees i videoen under.

Treet som Haakon står inni har blitt fullstendig uthulet av termit.

«Tubing» nedover elven, hele veien tilbake til landsbyen.

Et lite stopp etter at en av gummiringene punkterte.

Etter å ha overlevd jungelen i Bukit Lawang var det på tide med et sceneskifte. Vi kastet oss på bussen i retning Lake Toba, verdens største vulkanske innsjø!

Høyt nivå på den offentlige transporten fra Bukit Lawang til Medan

På tur til Lake Toba måtte vi innom Medan for å bytte buss. Flere steder stod det folk og solgte vann og sigaretter i rushtrafikken.

På bussen til Lake Toba kom vi i prat med en lokal lærerer i videregående. Også han pratet om at det var mye korrupsjon, og i det han sa det så gikk strømmen i landsbyen vi kjørte gjennom. Han flirte, gned fingrene mot hverandre for å illustrere penger, og puttet fingrene i brystlomma. Et «vakkert» eksempel på korrupsjon i praksis.

En liten pit-stop i byen Parapat, før vi tok ferga ut til øya Samosir. Lørdag morgen våknet vi til et marked utenfor soveromsvinduet…

Lake Toba – et stort stykke Norge

Vi hadde på forhånd lest at Lake Toba har en øy, Samosir, i midten som er på størrelse med Singapore (!), men vi ble alikevell overrasket over den enorme størrelsen på øya, både i omkrets og høydemeter. Rundt hele øya er det 150 km om man følger bilveien! Noe som også kom som en overraskelse, var at området var som tatt ut av ei norsk landsbygd. Rundt hele innsjøen var det relativt høye fjell, og sett fra Samosir så det ut som at innsjøen delte seg inn i fjorder som forsvant inn i mellom fjellene som omringer innsjøen.

På selve Samosir var det jordbruk som var tingen. Øya er også samlingsstedet for stammefolket Batak. Etterhvert som Olav ble frisk kom han med buss fra Medan, og da leide vi scootere og kjørte rundt øya. Hvis man ser  bort i fra temperaturen og at alt var generelt grønnere, så kunne vi likesågodt ha kjørt en tur på vestlandet. Veistandaren kunne også minne mistenkelig mye om litt ødere strøk i hjemlandet… Batakfolket var også tydelig representert med sine tradisjonelle hus, og spesielle gravsteder.

Hagen utenfor rommet der vi tilbrakte første natten.

Gravplasser langs veien på Samosir

Man skulle ikke tro at dette er i indonesia, og ikke på Østlandet

Stemning med hems!

Squatter og dusj med varmtvann – det beste fra to veldig forskjelliige verdener

Straumsbukta

«Rorbua» vi bodde i på Samosir, Lake toba. Huset var konstruert i tradisjonel Batak stil.

Etter Lake Toba har vi busset oss sørover på Sumatra. For øyeblikket er vi i Padang, en by på vestsiden.

Hverdagskunst

Indonesia sitt forsøk på å vise at røyking dreper. Deenne «advarselen» er på alle røykreklamene som henger rundt omkring, men spørsmålet er vell om det ikke egentlig viser at røyking er kult…

Kinesisk tempel

Sol, sommer og en kombinert søppeldynge/kanal. Er det rart humøret er på topp?

Ikke akkurat den typiske asiatiske byggestilen

«Tiden leger alle sår»

På gjensyn !